Den vanskelige samtalen

Sorgprosess

Etter å ha vært på konsultasjon hos veterinæren kan det være mange tanker som bør bearbeides. Mange har ulike reaksjoner på tilbakemeldinger, og noen ganger kan det være tungt å takle ting helt alene. Kanskje har du fått beskjed om at hunden må ha en stor operasjon eller at den bør få slippe. Manglende forståelse for at din beste venn er i en alvorlig situasjon er noen ganger kanskje det vanskeligste. Dine nærmeste kan uttrykke sårende ting slik som ”det er jo bare en hund”. For deg er den mer enn en hund, ingen tvil om det. På veterinærkontoret kan det være nokså hektisk, og spørsmålene kommer kanskje senere? Kanskje kan det være godt å snakke med noen som har mistet sin beste venn tidligere? I fred og ro kan det være en god måte å møte sorgen.

 

 

Tanker

Erkjennelsen av behovet for avlivning vil for noen komme raskt, mens andre vil trenge lang tid, kanskje både måneder og år før de innser at avlivning er helt nødvendig. Dette er kanskje mest typisk for de som har gamle hunder som kanskje ikke har en alvorlig akutt sykdom, men bærer preg av å ha levd et langt liv. Disse personene synes nok det er vanskeligere enn andre å si ”takk for nå”. Mange har sterk tilknytning til sine dyr, og de kan bære på sorger over tidligere dyr eller mennesker som ikke er helet. Dette kan være med på å påvirke avgjørelsen. Hvis det er atferdsproblemer som gjør det nødvendig å avlive, så kan det være svært vanskelig å ta en avgjørelse for mennesker med ”friske dyr skal ikke avlives”-holdning. De ser kanskje ikke at kjæledyret kan utgjøre en risiko for samfunnet. Og det er mulig at de bebreider seg selv for å ha kommet opp i denne situasjonen, selv om det er uvisst hva som er årsaken til problemene. Uansett årsak så er det viktig å forsøke å hjelpe eier ut av situasjonen der skyldspørsmålet er tema.

Sorgprosessen belyses gjennom flere faser og de er benekting, sinne, forhandling, depresjon og akseptering av fakta. Det finnes mange variasjoner og ingen er like. Unormal sorg kan være en forlenget sorg, eller en frykt for å vise følelser. Noen ganger kan vi se åpen hysteri eller sinne.

Det er viktig å la barna delta. Ved å ta barn med på avlivning, - sett at foreldrene er i stand til å ta vare på barnet -, lærer barn noe i sorgen. En seremoni i en eller annen form er en god ting i sorgprosessen, og det er med på å synliggjøre at dyret har forlatt denne verden. Det er viktig at veterinæren påser at dyreeierne får noen minutter alene med dyret etter avlivningen.

 

Urner og minnelunder

Det finnes flere bedrifter i Norge i dag som har sett dyreeieres behov for en verdig avslutning for deres kjæledyr. Disse tilbyr kremering enten ved felles kremering eller singel kremering. Dette foregår i egne ovner som er godkjent for kremering av smådyr. Eier får utlevert en selvvalgt urne etter kremeringen. Det tilbys også eiere å være med under prosessen (Poten minnelund). Det kan være til hjelp i selve sorgarbeidet.

Det finnes to typer urner for kjæledyr. En kan velge mellom en pynteurne eller en nedbrytbar urne. Dyreeier kan velge om de vil beholde urnen, eller grave den selv ned for eksempel hjemme i hagen, eller benytte en minnelund. Det har de siste årene kommet flere minnelunder, også i Midt- og Nord-Norge.

None eksempler på krematoriumer i Norge:

www.poteminnelund.no

Rudsbygda nord for Lillehammer

 

Midt-Norsk Smådyrkrematorium AS, 7234 Ler i Melhus kommune

Har ikke hjemmeside, men nås på:

midtnorsksmadyrkrematorium@gmail.com og 93 20 38 24

 

http://www.bskrematorium.no

Meland kommune i Hordaland

 

http://www.dittsmadyrkrematorium.no/

Sørreisa kommune i Troms

 

 

Privat gravsted til minne om golden retriveren Scott.