Anders Hallgren var i Nord-Norge

Tone Hope Andreassen 2012

 

Rapport fra seminar med Anders Hallgren, lørdag 12.mai ” Seminar om Stress”, middag og ulvebesøk på Polar Zoo, og søndag 13.mai seminar om ”Lederskap”

 Først litt om han:

 Anders Hallgren er utdannet humanpsykolog, men har arbeidet de siste 40 år med hunder. Han er viden kjent ute i verden, og regnes som den første noensinne som fikk tittelen hundepsykolog. Han har skrevet mer enn et tredve-talls bøker, og han er mest kjent for sin måte å trene problemhunder på. Han har stått på barrikadene for å bevise at det er mulig å trene hunder på ”snille måter” og ikke minst spre dette budskapet til hvermansen som har hund. Hallgren er den som fant på, og utviklet at det er mulig å benytte hunder til å søke etter kantareller, og han har hatt ansvar for et ukjent antall pilotprosjekter på service- og signalhunder som blant annet hjelper funksjonshemmende i hverdagen. Videre var han først med muggsopphunder, og hunder som varsler brann. I tillegg har han hatt mange selvstendige studier på ulike problematferder hos hund både i Sverige og USA. I dag reiser han rundt i hele verden og foreleser om hund. På sin karakteristiske måte gjennom varme og  utstråling,med kjærlighet til hund og dets menneske, blir dette nærmest som et standup-show. 

Kom hit! HIT!

 HIT= Hund i terrenget

 Latteren ljomet i Setertun Kino på Setermoen da Anders Hallgren viste hvordan det ofte er når to hunder møtes løse i terrenget. Alle som èn som satt i salen kjente seg garantert igjen, og da Hallgren spilte fanfare på trompet samtidig som han løp frem og forestilte en hundeeier som var i fullstendig panikk, da var det folk i salen som måtte gispe etter luft. Foranledning var at en tenkt hundeier slapp sin hund løs på et antatt egnet sted, men så var det en hundeeier et stykke unna som hadde tenkt nøyaktig det samme som hundeier nummer en. Det er da signalet fra hundeeier kommer: ”Kom hit! HIT!” I stedet for å komme tilbake oppfatter hunden at det virkelig er fare på ferde slik som far/mor roper og skriker. Og når troppen (far eller mor) kommer løpende inn i situasjonen er det først da ting pleier å gå galt. ”Jeg må frem dit å sjekke ut dette”, tenker hunden, dette må være veldig alvorlig.

 Det er damene Emma Nordberg og Tone Kristiansen i det lokale firmaet Dogdiggers som inviterte Anders Hallgren til Setermoen forrige helg. Tanken som ligger bak er at det er viktig å formidle kunnskap om at hunder skal behandles på en god måte, i motsetning til mye av det som vi ser på tv i dag. Dessverre har amerikansk tv skapt en idè om at hunder må holdes nede, at de vil klatre på rangstigen hvis du ikke opptrer som en streng leder og straffer hunden din, at det er din energi som bestemmer hva hunden tenker, og en masse annet som ikke har rot i virkeligheten på noe slags vis. Norge og Sverige er foregangsland når det gjelder forskning på disse områdene, og uten unntak viser disse rapportene at hundeiere vil få flere problemer med sine hunder hvis de straffes, enn om de behandles med respekt og trenes med positive metoder. Det er noe av det Hallgren ønsker å formidle.

 

 Straffer du hunden din?  Av Rita Angler

Denne artikkelen/teksten handler om at det faktisk skjer noe fysisk målbart inne i hundens hjerne og kropp både når den blir belønnet og når den blir straffet. (Pryor, 2009).

Alle som har hund vet at noen ganger blir man sint og irritert på den. Slik er det bare. Men man bør ikke havne i den vanen at man tar egen frustrasjon ut på hunden. Samværet med hunden bør være lystbetont og trivelig og dette er særlig viktig ved trening og innlæring av ferdigheter hos hunden.

Tradisjonell hundetrening og dressur baserer seg ofte på teorier om hunden som et flokkdyr og en slags ”tam ulv” i våre hjem, der vi for enhver pris må være leder og passe på at ikke hunden ”tar over styringen”. Når man tenker i disse baner og i tillegg blir matet med treningsmetoder som baserer seg på dominansteori, er det ikke til å unngå at straff blir noe en benytter i trening av hund.

I følge Wikipedia er straff en reaksjonsform på uønsket oppførsel eller handling og kan ta mange former, (eks. bøter, fysisk straff eller fengsel).

I læringsteorien defineres straff funksjonelt: Enhver stimulus som ved presentasjon avhengig av atferd reduserer denne atferdens sannsynlighet, er en straffer. Dette gjelder uansett om stimulus er aversiv eller ikke. (Svartdal og Flaten, 2002:168).

Til vanlig brukes gjerne definisjoner som denne: Bruk av ubehagelige, smertefulle eller skadelige stimuli i den hensikt å tilføre et onde.  ( Svartdal og Flaten, 2002:168).

I følge læringsteorien kjennetegnes altså straff ved at atferdens sannsynlighet reduseres som følge av konsekvensene den får, men i hverdagen og blant den vanlige mann i gata blir nok ikke effekten av straff målt på denne måten. Det er like ofte et uttrykk for frustrasjon, sinne og noen ganger hevn, og den som straffer tenker ikke over virkningene av det han/hun gjør.

I kjølvannet av straff følger uhygge og frykt.

Følelsen frykt er lett å skape hos en hund. Man kan si et ord, (eks. ”nei”), eller lage en lyd, (eks, ”tssj” eller for den del et klikk) og rett etterpå utsette hunden for noe ubehagelig eller farlig, (eks. et elektrisk støt eller et hardt rykk i båndet). Dette gjentar man noen ganger slik at hunden oppfatter en sammenheng mellom lyden og det ubehagelige. Etter dette vil hunden føle frykt hver gang den hører lyden.     

Frykten vil gi forutsigbare og målbare bieffekter, slik som økt puls og økt respirasjon. ( Pryor, 2009).

Den før nøytrale lyden er blitt et betinget (lært) stimulus for frykt.

Nå kan man faktisk provosere fram frykt, når man ønsker, uten å nødvendigvis gi ubehaget etterpå hver gang. Det er ikke vanskelig, og mange hundetrenere bruker det ubevisst. Det kan være en advarende lyd, et ord eller et annet tegn. Det er uansett et betinget stimulus som for hunden betyr at noe fælt/vondt kan komme til å skje.

I sin bok ”Reaching the Animal Mind”, skriver Karen Pryor om hvordan hun, i sin jakt på hva som egentlig skjer i hjernen ved bruk av betinget stimulus som belønning, kom i kontakt med forskere som forsket på betinget stimulus og frykt.

Karen Pryor og andre trenere hadde mange spørsmål om hva som egentlig skjer i kroppen når man bruker en ”klikker” eller en annen markør i treningen av dyr. Spørsmål som ikke så lett lot seg besvare, verken av etologien eller behaviorismen.

En ting de lurte på var hvorfor læring skjer så hurtig: klikkertrente dyr lærer ofte ny atferd i løpet av bare noen få klikk, mens man fra tradisjonell trening er vant med å måtte bruke mange repetisjoner.

En annen ting var varighet: klikkertrent atferd synes å feste seg i dyrets minne og bli der, kanskje for alltid, mens ved tradisjonell trening er man vant til å måtte repetere og finpusse på de atferdene man vil beholde.

Og hvorfor er det så utrolig gøy? For både treneren og den som trenes?

Ved New York Univesity, Center for Neural Science, har Dr. Joseph Le Doux, sammen med studenter og kollegaer studert den betingede fryktreaksjonen og dens vei gjennom nervecellene i hjernen.

Det de har funnet ut er at når et betinget stimulus først er lært, går impulsene forbi/ikke til cortex, som er den tenkende (mer moderne) delen av pattedyrs hjerne. I stedet går impulsene rett til amygdala og derfra til andre primitive deler av hjernen som regjerer over minner og følelser. Denne snarveien til alarmsystemer i ”den gamle” delen av hjernen gir uvanlige effekter, nemlig øyeblikkelig læring og sterke følelser. Det viser seg at betingede fryktreaksjoner læres fort, en eller to hendelser er nok, minnet blir varig beholdt og det skapes en flom av følelser og sinnsbevegelser.

Via disse forskerne kom Karen Pryor også i kontakt med Peter Holland. Sammen med andre, (the Cambridge group) har han forsket på spisevaner ved Johns Hopkins Universty i Maryland. Betingede stimulus er ikke deres hovedområde for forskning, men de vet en god del om hva som skjer i hjernen ved belønninger/forsterkninger.

Det viser seg at all betinget forsterkning, både positiv og negativ, går gjennom amygdala. Et signal som fører til noe ubehagelig (frykt) går ikke nøyaktig den samme ”vegen” som et signal som fører til noe behagelig (glede), men i begge tilfeller går nerveimpulsene forbi cortex og rett til amygdala, til deler av hjernen som styrer følelser og minner.

Dette er viktig å vite når du skal ta avgjørelsen om hvordan du vil trene (hvilken metode du ønsker å bruke ved dressur av) hunden din. De fleste ønsker nok et godt og nært forhold til sin firbente venn, men hvis du hele tiden fremkaller følelsen frykt hos hunden p.g.a. treningsmetoden din, kan dette bli vanskelig å få til.

Tenk nøye over hvilken metode du vil bruke ved dressur av hunden. Det finnes ”mange veier til Rom” og det finnes mange måter å dressere hund på. 

”Positive metoder” er blitt et ganske stort og utflytende begrep og det stemmer ikke alltid med de metodene som faktisk benyttes. For enkelte kan det å ha sluttet å bruke strømhalsbånd gjøre alt annet til en positiv metode. For andre er det å bruke ros en positiv metode.

Man bør ha fokus på at metoden man anvender skal være positiv for hunden. Hvis treningsøkta er dagens høydepunkt, uten trusselen om straff hengende i lufta, vil man få en hund som jobber av lyst og gir 100 %.  Dette skaper glede hos både hund og menneske og du vil få en fantastisk kontakt med hunden din. Lykke til!

Bladet Canis 2011.

 

 

Hvorfor du bør unngå Cesar Millan...

Av Tone Hope Andreassen 2011

 Halspartiet er følsomt

Diskusjonen om bruk av strupehalsbånd og dets plassering på hundens hals har vært diskutert lenge. Nå har diskusjonen tatt ny fart gjennom det nye halsbåndet som Cesar Millan ”Hundeviskeren” på TV, har introdusert.

Hundetrening er på godt og vondt påvirket av moter. Også innen lydighetstrening og atferdstrening for hunder med problemer. Knep, triks, redskaper, sprayer, ja slike saker som kommer og går som motefluer (Anders Hallgren).

Det er mange tema rundt dette med å ha hund som er spennende. Det temaet som her tas opp er etter min mening ikke ofte satt på dagsorden verken på kurs eller i moderne litteratur, det være seg bøker eller blader. Andres Hallgren, en svensk hundepsykolog, er verden rundt kjent for sitt fokus på hundens vellferd. Han er opptatt av hva hunden kan gjøre for deg i det daglige, og at hunden har det godt sammen med sin eier.  Personlig har jeg hatt gleden av å treffe han i 2007. Det var lærerikt, og jeg anbefaler andre å benytte muligheten hvis den kommer.

Det er ikke politisk korrekt å uttale seg om andre trenere. Så lenge det er noen alle kjenner til og det er en offentlig person, så  kan en tillate seg å gjøre det mener jeg, spesielt når fokuset er dyrevelferd.  Det er viktig at folk ikke kjøper ”quick-fix” metoder fra TV som er  Hollywood-inspirert og klippet sammen til en vidunderløsning på 2 minutter. Jeg undres noen ganger om folk faktisk ikke vil skjønne at dette ikke er realistisk. Min erfaring er at mange tror at dette er god dyrevelferd og at det er mulig å straffe bort frykt, fordi det er nettopp det som ofte skjer. Hunden gjør ting for å unngå straff.

Vil du lese mer;

om Hallgren: www.andershallgren.se

SDT, Statens Dyrehelse Tilsyn, har kommet med en uttalelse:

”Bruk av dressurhalsbånd SDTs syn 109-03

”For dyrets beste- må du tørre å tenke det verste”

 

____________________________________________________________________________________

 

IKKE FORLAT FIDO PÅ NYTTÅRSAFTEN

Tekst: Tone Hope Andreassen 2010

Foto: Gro Kirsti Åsgård

Vi går med raske skritt inn i en tid som mange av oss gleder oss til, adventen, jula og nyttårsfeiring med hygge og kos. Vi har mange planer og ønsker, og vi skal spise og drikke riktig godt, ha fri og bare slappe av. Regner med mange kjenner seg igjen i akkurat dette.

Denne jula og nyttårstida har også ofte en stor endring for våre firebeinte venner, og kanskje er ikke alle like obs på at enkelte ting kan være fryktelig strevsom for en hund eller katt. Tenk på alle nyttårsrakettene. Og de kommer ikke bare på selve nyttårsaften, nei de kan godt komme flere dager før eller etter dagene da det er tillatt å sende opp fyrverkeri. Mange voksne tenker ikke over hva de unge kan gjøre av skade når de ikke reagerer på at fyrverkeri ikke brukes innen for det gitte klokkeslettet som er lovbestemt av myndighetene.

 

Det vi kan gjøre er å påse at hunden har det beste mulig på nyttårsaften. Hvis du er kjent med at hunden din reagerer på f. eks skarpe lyder, høye lyder, plutselige bevegelser, store/raske endringer i miljøet, er skuddredd, redd for takras, eller er urolig i tordenvær, da er det ganske så sikkert at den også vil ha frykt på nyttårsaften. Det som er saken er at en hund som blir redd for en type sterk lyd kan lett generalisere frykten til også å gjelde andre lyder. Derfor bør vi forsøke å forsikre oss om at dette ikke skjer etter beste evne.

 

Helt konkret så anbefales det tidlig å venne hunden til lyder. Det finnes CD-er laget spesielt for å forebygge frykt og lydfobier. Disse kan kjøpes hos velassorterte veterinærer/dyrebutikker samt hundebutikker på nettet. Disse bør startes med i november måned og spilles regelmessig på ulike lydnivåer.

Det finnes adaptere og spray med feromoner som kjøpes på apoteket eller hos veterinæren. Feromoner Adaptil/D.A.P. (Dog Appeasing Pheromone) er et luktstoff som alle diegivende pattedyr avgir for å berolige avkommet. Forskning viser at feromonenes beroligende egenskaper også påvirker atferden til voksne hunder. Det finnes også en egen D.A.P. for katter som heter Feliway. Jeg vil spesielt anbefale dette til individer som ikke har opplevd nyttårsaften. Dette må startes med ca. 14 dager før, altså midt i desember. Vet du positivt at din hund eller katt blir vettskremt så anbefales det å ta kontakt med en veterinær for angstdempende medikamenter. Start evt. medisinering i god tid før nyttårsaften. Medisinen har ingen/liten effekt hvis dyret allerede er skremt. Påse at du ikke får et medikament ved navn Calmivet. Det er kun kroppen som blir bedøvd/sløvet, hørselen er like god og dyret kan få totalt panikk ved å høre alle de nifse lydene, og klarer kanskje ikke å røre seg for å komme i sikkerhet. Og dermed vil jo også redselen bli forverret. Sannsynligvis. Dessverre er det noen veterinærer som bruker dette preparatet som vidunderkur til ulike atferdsproblem. Men vær obs, nå vet du bedre.

På selve nyttårsaften bør du lufte hunden godt tidlig på dagen, og holde din beste venn inne hele kvelden. Finn et sted i huset hvor det er minst støy, f. eks badet eller kjellerrom. Det er et poeng at hunden ikke skal se rakettene. Spill musikk, sett på vaskemaskin eller tørketrommelen eller andre vante lyder. Hunden må ha trent på forhånd på å være i dette rommet. Det er veldig viktig. Flytt dyret til det aktuelle rommet i god tid før det begynner å smelle. Behold roen selv, og vær sammen med hunden. Ikke trøst hunden, men oppfør deg normalt, slik du pleier. Du skal støtte hunden hvis den søker kontakt. Du er tryggheten i livet til hunden. Men husk, ikke forlat Fido, for da har du ingen kontroll, og ingen anelse om hvordan dyret har hatt det. Og en ansvarsbevist eier vil skjerme dyret sitt på den antakelig verste dagen i året.

 

Hvordan har dyrene våre det på Nyttårsaften?